|
-Intervju med Jørgen Nordeng-
Ranja: Det er du som er initiativtaker til dette prosjektet Busta Ofte.
Hvordan kom du egentlig opp med den ideen?
Jørgen: Jeg har alltid hørt på og vært glad i annen musikk enn hip hop,
jeg har vært glad i reggae. Så vi har hele tida prøvd å veve litt av det inn
i Tungtvann, men det har jo ikke... eller vi fant ut til slutt at det var bedre
å separere det i to helt forskjellige ting, for verken å kødde med reggaen
eller hip hopen.
Ranja: De fleste forbinder sikkert deg med Tungtvann, men har du noe forhold
til reggae fra før?
Jørgen: Jeg har hørt på det, og da jeg begynte å rappe så var det på samme
tid som typer som Shabba Ranks og Ninjaman og de tok helt av, så jeg har alltid
sett på det som litt av samme greia. Så da fikk jeg faktisk Bjørn Jervås til å
ta opp en tape til meg med den typen musikk, så jeg har alltid hørt på det. Men
da de dreiv og rappa på engelsk så var det jo helt uaktuelt å eksperimentere med
det fordi jeg var ikke god nok i engelsk til å rappe på engelsk, så å gjøre det
på patois ville jo vært enda verre. Men når det ble på norsk så ble det
plutselig veldig mye lettere.
Ranja: Ja, klart, og jeg synes det er en veldig fin parallell til patois å
gjøre det på nordnorsk.
Jørgen: Ja, det blir en del av det samme som amerikansk slang også.
Ranja: Det er jo en stund til "Kjemikalia" kommer ut, og da kommer
den i 500 eksemplarer på vinyl. Hvorfor det?
Jørgen: Den kommer på CD også. Den kommer først på vinyl, men CD-en
kommer litt etter. Jeg tror vi har trykt opp bare noe sånt som 1 000 på CD
også. Vinyl er jo noe som jeg alltid har ansett... det er noe Tungtvann har
gjort fra dag én, det med å gi ut på vinyl.
Ranja: Er det stor interesse for det?
Jørgen: Ja, sånn generelt så har jo vinylsalget økt med noe sånt som 25%
på de siste tre årene. Men både når det gjelder reggae og når det gjelder
hip hop så stammer jo det fra DJ-kulturen. Og det ville jo være jævlig
dårlig å lage DJ-musikk og ikke nå ut til DJ-ene. Også har vi jo merka at
plutselig blir vi spilt på diskoteker og klubber rundt omkring her, i
motsetning til andre som bare gir ut på CD.
Ranja: Ja, det er bra at dere støtter opp om DJ-kulturen og avkrefter
ethvert rykte om at vinylen er død. Jeg synes, etter å ha hørt på
"Kjemikalia", at det er et ganske klart budskap i teksten, det er
kanskje ikke så ofte i dag at en hører tekster med et så klart budskap. Hva
er bakgrunnen for den teksten?
Jørgen: Det er noe som jeg har vært innom i Tungtvann også, en sånn tekst
kunne du ikke gjort på en rap-låt uten at... og så klart å dra det i land.
Men det er jo en kommentar til hele den house- og techno-kulturen som har sveipa
over, og etter min mening ødelagt, hele ungdomsmiljøet i Norge.
Ranja: Så du vil med det her gå ut med en advarsel til ungdommen mot å
dope seg med kjemisk dop?
Jørgen: Ja, spesielt ny dop som ecstasy og GHB og ting som folk ikke
aner hva er, og som nå 15-åringer får tilbud om. Og så går det jævlig fort
til helvete, uten at de helt vet hva det er de holder på med heller. Og det er
det ingen som har sagt noe om tidligere, så jeg syntes det var på tide at noen
gjorde det.
Ranja: Ja, det er flott. Jeg må si tusen takk til deg, Jørgen Nordeng, og
så får du ha lykke til med både Tungtvann og Busta Ofte. Jeg hører dere
kanskje kommer til Trondheim og spiller som Busta Ofte.
Jørgen: Det kan hende, vi driver og prøver på å sette opp noen livejobber
i august-september, så vi skal reise rundt med fullt band, seks mann på
scenen. Det eneste vi har satt det er Bodø, men vi prøver å komme oss til
Trondheim også.
Ranja: Vi skal i hvert fall komme tilbake til det hvis det blir noe av det.
Så får du ha hjertelig takk.
-Intervju med Bjørn Jervås-
Ranja: Dere (Irie Darlings) er et av de få norske reggaebandene som har
vært og spilt inn musikk sammen med selveste legendene på Jamaica. Det var
sikkert ganske artig.
Bjørn: Det var veldig spesielt, og da må jeg jo nevne at på den låten her
("Blood & Fire" med Irie Darlings) så var det blåserne fra
Skatalites som spilte, så det ble en rimelig stor andel av kjendiser der nede.
Ja, det var veldig artig. Ranja: Jeg har ikke tenkt til å dvele mye mer ved
Irie Darlings for det er jo tross alt gammelt nytt, men jeg vil gjerne stille
deg ett spørsmål: er det over og ut med Irie Darlings, aldri mer? Bjørn:
Nei da, overhodet ikke. Irie Darling, det er meg, Irie Darlings, det er de jeg
til en hver tid har rundt meg, og jeg har ikke tenkt til å legge inn årene med
det første. Det vil ble mer Irie Darlings framover. Ranja: Ja men det høres
jo veldig bra ut. Bjørn: Ja. Ranja: Du er fra Bodø, og du bor også i
Bodø. Jeg har hørt at reggaemiljøet i Bodø er spesielt sterkt, kan ikke du
fortelle litt om det. Bjørn: Reggaemiljøet i Bodø er nok sterkt, og det
kommer av at... jeg har nok hatt en finger med i spillet der, fordi jeg begynte
å introdusere reggae til folk her på midten av 70-tallet da jeg var ganske
ung. Og det har da vokst fram en skare her, så reggae og den musikken og
uttrykksformen og alt det står sterkt her og har egentlig gjort det i en
årrekke. Så det er jo med stolthet jeg kan si at Bodø, det er reggaebyen i
Norge. Ranja: Ja, er det også et rastafarimiljø der oppe eller er det mest
musikkdelen av det hele? Bjørn: Du, det er begge deler. Rastafari har
ingenting med reggae å gjøre, men det er naturligvis et miljø rundt
rastafari. Og det er også et internasjonalt miljø der vi hvert år, vi som da
holder til i det her miljøet, vi får besøk av folk fra utlandet. Så om
somrene, det kan jeg jo si for reklamen sin del, da er Saltstraumen om kvelden
og natta fylt med rastas. Ranja: Det høres jo veldig eksotisk ut. Bjørn:
Ja, det gjør det. Ranja: Et av de Bodø-relaterte reggaeband som er mest
kjent her i Trondheim er Misvær Ska Forening, de kjenner du sikkert også til. Bjørn:
De kjenner jeg til, og det er de som i sin tid var Irie Darlings på det
tidspunktet, som bytta vokalist. Og de er jo delvis fra Bodø og delvis fra
Misvær. Ranja: Ja, jeg fikk tak i et klipp fra Nordlandsposten nå nettopp
der jeg fikk se bilde av de som er med i Busta Ofte, det prosjektet det skal
dreie seg om nå, og der så jeg Ronnie Dread, som er vokalist i Misvær Ska
Forening. Bjørn: Ja, det stemmer det, Ronnie Dread spiller trommer på ei
låt, så han kommer også til å være med på de konsertene vi skal gjøre
framover, så han er tatt inn som en basis. Ranja: Ja, nå er det altså et
nytt reggaeprosjekt på gang i Bodø, nemlig Busta Ofte, hvordan ble du
involvert i det? Bjørn: det er for så vidt også ei lang historie for
Jørgen er jo en gammel... en ung gammel venn av meg og vi fant vel ut at det
passa godt å gjøre noe i lag. Og det var jo Jørgen da som heldigvis tok
initiativet til det her. Sånn at det blir et reggae-dancehall-ragga-konsept og
da naturligvis med rotnorske nordnorske tekster. Ranja: Ja, det er første
gang jeg hører reggae bli sunget på nordnorsk, så det syntes jeg var veldig
artig. Bjørn: Ja, det er vel en av de første gangene det er blitt gjort. Ranja:
Det har blitt gjort før mener du? Bjørn: Det har blitt gjort før, ja. Men
dette er jo da dancehall, og det er helt klart første gangen det har blitt
gjort på nordnorsk. Ranja: Hva er din rolle i Busta Ofte? Bjørn: Min rolle
er at jeg er musikalsk leder. Jørgen står for ord, og sjongleringer med ord og
tekster, og jeg står for det som kalles det organiske kompet. Det vil si at jeg
styrer basser og gitarer jamaicanske håndtrommer som vi bruker ganske mye, og
koring og dess like, og så blir jeg og Jørgen enige om hvordan vi gjør ting.
Og så rekrutterer jeg musikerne til bandet, som en slags orkesterleder for å
si det streit. Ranja: Har du jobba med disse folkene før? Bjørn: Nei, det
har jeg faktisk aldri gjort. Ranja: Så det er nytt for deg... Bjørn: Det
er nytt for meg, det er det, men jeg har jobbet med veldig mange folk før, og
de skiller seg helt klart ut i positiv retning, så det her kan vi vente oss mye
ut av. Ranja: Den EP-en her blir ikke sluppet før seinere i denne måneden
(juni 2001). Det er jo ute på EMI, et stort selskap. Skal det satses stort på
det her, tror du det blir en landeplage på radiokanalene? Bjørn: Jeg ser
ikke bort i fra det. Jeg regner med at den låten vil slå ganske godt an, og
regner med at EMI for en gangs skyld kjenner sin besøkelsestid og satser litt
på det her. Og det har de jo gjort til nå. Jeg håper og tror at det her bare
er begynnelsen til noe mer langvarig og noe større, og det vil det nok bli.
|