| "King of Kings, Lord of Lords, the Conquering Lion of the Tribe of Judah,"
er en setning som går igjen i utallige reggaelåter. Mannen de sikter til
er Haile Selassie som ble kronet til keiser av Etiopia i november 1930. Han omtales også som His Imperial Majesty, ofte forkortet til H.I.M. Hans slekt
kan visstnok føres tilbake til Kong Salomo og
dronningen av Saba i 225. slektsledd.. Flere religiøse grupper på Jamaica fant bekreftelser i Bibelen på at Haile
Selassie var mannen Marcus Garvey hadde
profetert om. I Johannes Åpenbaring leste de for eksempel:
|
"Og jeg så en veldig engel, som ropte med høy røst: Hvem er
verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? (...) Og en av
de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme,
Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den. (...) Og det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all
jorden."
Joh. Åp. 5: 2,5,6
Takk til Ras Adam for lån av bildet. |
 |
Før kroningen hadde Selassie tittelen Ras Tafari (ras betyr prins), og han
har således gitt navn til hele rastafaribevegelsen.
Keiseren som Messias
De to jamaicanerne Leonard P. Howell, og Joseph N. Hibbert erklærte etter
kort tid (uavhengig av hverandre) at Haile Selassie var Messias. En annen mann ved navn Archibald
Dunkley fant etter et par års iherdig studium av Bibelen den endelige
bekreftelsen på at Haile Selassie var Messias. (For spesielt
interesserte: Esekiel 30:1, Tim. 6, Åp. 17 og 19, Esaias 43.) I
1933 dannet han en menighet basert på at Haile Selassie var Messias,
men ikke Gud selv.
De tre nevnte profetene gikk sammen om å forkynne Ras Tafaris guddommelighet
rundt på Jamaica. Flere grupper tok etterhvert navnet
rastafarianere. Det skal sies at Haile Selassie selv aldri vedgikk å være noen sin
gud.
I tillegg til sine andre titler og navn, blir Selassie også ofte omtalt som
Jah, en kortform for Jehovah. Et sentralt symbol i rastafarianismen er
løven, som symboliserer Selassie (jfr. bibelsitatet ovenfor).
Selassie i 2000
I november 2000 ble Selassie begravd igjen, 25 år etter sin død. Han
døde under mystiske omstendigheter, og det har aldri blitt bekreftet med hundre
prosent sikkerhet at det var hans levninger som ble funnet. Levningene ble
funnet ved en latrine, en stor skam for en mann av hans rang. Siden har de
ligget i mausoleum i Addis Abeba. Begravelsen har ført til en viss grad
av splittelse i rastafaribevegelsen. Noen hevder det er et svik, da Guds
sønn aldri dør, og andre synes det er på sin plass at han endelig får hvile
i sin familiegrav, der han selv hadde ønsket å bli begravd.
|