Afrikansk religion møter kristendom.
Ras Tafari var prinsetittelen til Haile
Selassie (ras betyr prins), og derfra kommer altså
navnet på den religiøse bevegelsen som oppsto på Jamaica på 1930-tallet.
I dag finnes rastafarianerne over hele verden, og i alle samfunnslag.
Dette fører til at religionen praktiseres på svært forskjellige måter.
Det finnes ingen oppskrift på ting en må oppfylle for å være en ekte
rastafarianer, de er forsiktige med å sette opp doktriner. Derimot finnes
det flere undergrupperinger, som Bobo Dreads, Nyabinghi Order og Twelve Tribes
(og mange flere).
Langt fra alle rastafarianere hører til en av disse undergrupperingene.
Mat
Visse mønstre er det likevel. De færreste rastafarianere spiser
kjøtt, og i hvert fall ikke svinekjøtt. Fisk er mer vanlig, det
serveres gjerne på rasta-spisesteder, og mange er avhengige av å fiske for å
overleve. Andre rastafarianere kan ha mer ekstreme matvaner, noen asketer
spiser for eksempel ikke mat som er kokt eller skrelt. Det er ganske bred
enighet om at maten skal være I-tal, helhetlig og naturlig. I-tal mat
skal ikke være saltet og den skal ikke inneholde kunstige
tilsetningsstoffer.
Pinnacle
Mange av skikkene til rastafarianerne oppsto i et kollektiv som ble dannet
tidlig i bevegelsens historie; Pinnacle. Her bodde hundrevis av
rastafarianere i et selberget fellesskap. På midten av 50-tallet ble
kollektivet stengt ved tvang, i et forsøk fra myndighetenves side på å stoppe
bevegelsen. Det motsatte skjedde, for de som måtte flytte fra Pinnacle
slo seg ned andre steder, for eksempel i slummen i Kingston, der de fikk nye
tilhengere.
Bobo Dreads
Bobo Dreads bærer lokkene sine i turban. Feiekosten er et viktig
symbol for dem. Den skal feie bort ondskap og andre uhumskheter. Ofte har Bobo Dreads
en miniatyrutgave av en feiekost rundt halsen, sammen med flere andre flotte
smykker. Den etter hvert så kjente dancehall-artisten Sizzla er Bobo
Dread.
Nyabinghi
Nybinghi Dreads har årlige sammenkomster der rituell musikk, ganja og transe
står i fokus. De spiller trommer i flere døgn i strekk. Ofte
kommer folk langveisfra for å delta. Alle som vil kan være med, men
kvinnene må dekke til håret sitt. Nyabinghi-musikk gis også ut på
plate, men da i noe modifiserte versjoner (mye kortere enn de som spilles under
sammenkomstene).
Bob Marley
Verdens mest berømte rastamann er uten tvil Bob Marley. Til tross for
hans enorme kommersielle suksess er han fremdeles høyt respektert blant
reggaemusikere så vel som -fans. Budskapet hans var svært politisk, og
mange av låtene hans var også dypt religiøse. Det hører til
sjeldenhetene at en artist med et slikt budskap får den gjennomslagskraften og
selger så mange plater som Bob Marley gjorde.
(Da jeg besøkte Jamaica var det obligatorisk med et
besøk i Bob Marley Museum.)
|