Fra mento til raggamuffin
Populærmusikken på Jamaica på 50-tallet het
mento, og var inspirert av
calypsoen på Trinidad. Da transistorradioen kom til Jamaica på denne
tiden, begynte folk å høre på Rhythm & Blues, og elementer fra denne
musikkformen ble integrert i mentoen. Resultatet var ska. Ska
minner en del om jazz, med sine mange blåsere. Blant de store
ska-orkestrene på Jamaica var the Skatalites et av de mest kjente.
Sommeren 1966 var det spesielt varmt på Jamaica. Ingen greide å danse
til de heftige ska-rytmene. Dermed måtte de små mobile diskotekene (som
kalles sound systems) skru ned tempoet, og rock steady var et faktum. Blant rock steady gruppene var the Maytals og the Wailers.
I reggaen er tempoet skrudd ned enda litt i forhold til rock steady. Reggae er også inspirert av den
rituelle musikken til rastafarianerne;
nyabinghi.
Hovedelementet i nyabinghi er trommer, og den afrikanske innflytelsen er
framtredende. To grupper som spiller nyabinghi-musikk er Ras Michael &
the Sons of Negus og Count Ossie & the Mystic Revelation of Rastafari.
De som først brukte ordet reggae var the Maytals som gjorde låten "Do
the reggay" på slutten av 60-tallet. Hvem som oppfant musikkformen
er det forskjellige meninger om. Sikkert er det iallfall at Bob
Marley and the Wailers gjorde den kjent for et massepublikum. Ironisk
nok var det ikke før Eric Clapton, altså en hvit artist, gjorde "I shot
the sheriff" at reggaen, en svart musikkform, fikk sitt gjennombrudd utenfor Jamaica.
Etter hvert har reggaemusikken spredd seg til så og si alle verdenshjørner,
og mange undersjangre har oppstått. Noen av disse er: dub,
dancehall,
lover`s rock, ragga(muffin) og heavy metal (sic).
|